bokmålsordboka
øredøvende
ADJEKTIV
Egentlig ‘som gjør ørene døve’
Larmende, fylt med støy
Et øredøvende spetakkel
nynorskordboka
øyredøyvande
ADJEKTIV
Presens partisipp
Som lagar så mykje bråk at ein ingen ting anna høyrer; larmande
øyredøyvande fagning
øyredøyvande spetakkel