bokmålsordboka
økumen
SUBSTANTIV
Tilhenger av økumenikk
økumen
ADJEKTIV
økumene
SUBSTANTIV
Gresk oikumene ‘den bebodde verden’
Kristenheten, det kristne fellesskap mellom de ulike kirkesamfunn
økumenikk
SUBSTANTIV
Arbeid for mellomkirkelig forståelse, samarbeid og kirkens enhet
Teologisk disiplin som særlig befatter seg med kirkens enhet og splittelse
nynorskordboka
økumen
SUBSTANTIV
Sjå økumene
Tilhengjar av økumenikk
økumen
ADJEKTIV
økumene
SUBSTANTIV
Gresk oikoumene (ge) ‘den busette (verda)'
I teologi: verd (av kristne kyrkjer eller trussamfunn)
økumenikk
SUBSTANTIV
Teologisk disiplin som mellom anna femner om spørsmåla om einskap og splitting i kyrkja, det teologiske grunnlaget for den økumeniske rørsla o a
Verksemd for mellomkyrkjeleg forståing, samarbeid og einskap