wordify
bokmålsordboka
øks
SUBSTANTIV
Norrønt øx, beslektet med gresk axine ‘øks’
Redskap til å hogge med som består av en metallkile med skarpslipt egg og et hull som et treskaft er festet i; også om forhistoriske hoggeredskaper av stein med eller uten skaft
nynorskordboka
yksen, øksen
ADJEKTIV
Av yksna
Om ku: brundgalen, yksna
Kua er yksen