bokmålsordboka
øks
SUBSTANTIV
Norrønt øx, beslektet med gresk axine ‘øks’
Redskap til å hogge med som består av en metallkile med skarpslipt egg og et hull som et treskaft er festet i; også om forhistoriske hoggeredskaper av stein med eller uten skaft
økseblad
SUBSTANTIV
Den tynne, flate delen av øksehodet innenfor eggen
økseegg, øksegg
SUBSTANTIV
Skarp egg i den ene enden eller i begge ender av øksehodet
nynorskordboka
øks
SUBSTANTIV
Norrønt øx
(eldre) hoggereiskap av metall eller stein med eller utan skaft; særleg: reiskap montert på skaft til å hogge med som er laga av eit jernstykke som til eine kanten tynnest ut i eit blad med skarp egg, og som til andre kanten endar i ei hamarflate, ein pigg eller liknande og med hol for skaftet
øksauga, øksauge
SUBSTANTIV
Hol for skaftet på øks
yksne, øksne
SUBSTANTIV
Norrønt yxni
Kollektivt: oksar, stutar