bokmålsordboka
øk
SUBSTANTIV
Norrønt eykr m ‘lastedyr, hest’; beslektet med åk
Gammel, utslitt hest; jamfør øyk
økenavn
SUBSTANTIV
Av dansk øgenavn, jamfør norrønt aukanafn
Nedsettende navn; klengenavn
økning, øking, auking
SUBSTANTIV
Det å øke eller økes
økning i lønn
Grad eller mengde som noe øker med
En økning på 25 %
nynorskordboka
økofilosof
SUBSTANTIV
Av øko-
Filosof med særleg interesse for økofilosofi
økofilosofi
SUBSTANTIV
Filosofi som tek opp økologiske forhold og problemstillingar
økokatastrofe
SUBSTANTIV
Av øko-
økologisk katastrofe
økokrim
SUBSTANTIV
Kortord for økokriminalitet