bokmålsordboka
òg, og
ADVERB
Sm_o_s og
Brukt trykksterkt og til slutt i setning: også
Fanden òg!
Kom du òg!
og
SYMBOL
Symbol for grunnstoffet oganesson
og
KONJUNKSJON
Norrønt ok, kanskje; beslektet med øke; uttale å
Brukt til å sideordne to setningsledd eller to setninger:
Vær så snill og send meg boka (eller vær så snill å sende meg)
De voksne diskuterte, og barna lekte
De sang og spilte
Hansen og Olsen er naboer
Brukt for å innlede visse utrop:
Og det får du deg til å si
Og jeg som hadde glemt hele greia!
nynorskordboka
òg, og
ADVERB
Sm_o_s og
Brukt trykksterkt, men ikkje føre det ordet el den samanhengen det knyter seg til: au, attåt, dertil, dessutan, med; jf også
Eg òg
Dei òg skulle bort
Vi vil òg vere med
Ho hadde vore der òg
Fanden òg!
og
KONJUNKSJON
Norrønt ok
Brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
Is og snø
Stor og sterk
Ola og Kari
Eple, pærer og plommer
Dei spelte og song
Dei gjekk og dreiv
Dei vart gåande og prate
Lauvet gulnar, visnar og fell
Dei vaksne kvilte, og barna leikte
Brukt i visse faste ordlag:
Med mann og mus
Rubb og stubb
I rykk og napp
Med hud og hår
Fullstendig
Meir og meir
Stadig meir
Brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
Og eg som hadde gløymt det!
Og det får du deg til å seie!
og
SYMBOL
Symbol for grunnstoffet oganesson