wordify
bokmålsordboka
wolfram
SUBSTANTIV
Tysk kanskje av wolf ‘ulv’ og i dialekter Rahm ‘smuss’
Tungtsmeltelig metallisk grunnstoff med atomnummer 74, særlig brukt til glødetråder; kjemisk symbol W; jamfør W
nynorskordboka
wolfram
SUBSTANTIV
Tysk av Wolf ‘ulv’ og, tysk målføre Rahm ‘smuss, sot, rust’; ordet laga av gruvearbeidarar som ei nedsetjande nemning
Tungtsmelteleg, hardt og seigt metallisk grunnstoff med atomnummer 74; kjemisk symbol W; jamfør W