wordify
bokmålsordboka
welfer
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som valp; av det tyske mannsnavnet Welf
Medlem av en tysk fyrsteslekt fra middelalderen
nynorskordboka
welfar
SUBSTANTIV
Av det tyske namnet Welf, opphavleg tilnamna; same opphav som kvelp
Medlem av tysk fyrsteslekt frå mellomalderen