wordify
bokmålsordboka
væter
SUBSTANTIV
Barn, person som væter seg
Sengevæter
væte
SUBSTANTIV
Norrønt væta; av våt
fuktighet; væske, særlig vann
Vind og væte
Tåle væte
væte
VERB
Norrønt væta
Gjøre våt, fukte
Væte fingrene
Væte leppene
Væte en svamp
Væte seg ut
Bli våt
Væte strupen, ganen
Slokke tørsten (særlig med øl eller (brenne)vin)
Væte seg
Bli våt, late vannet i buksa, senga
nynorskordboka
vætar
SUBSTANTIV
Person, særleg barn, som væter seg
Sengevætar