wordify
bokmålsordboka
væring
SUBSTANTIV
Norrønt væringi, væringr, av vár ‘troskapsløfte’
Nordisk kriger som i vikingtiden tok seg tjeneste i Russland eller hos keiseren i Konstantinopel
Mange av væringene var svensker
nynorskordboka
væring
SUBSTANTIV
Norrønt væringi, væringr av várar f fleirtal ‘truskapslovnad’
Nordisk krigar som i vikingtida tok seg teneste i Russland eller hos keisaren i Konstantinopel
Mange av væringane var svenskar