wordify
bokmålsordboka
voll
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk wal ‘demning’, fra latin vallum ‘forskansning’
Lang forhøyning av jord eller murverk, bygd opp som forskansning i festningsverk eller med tanke på landskapsregulering
Festningsvoll, jordvoll
En gammel festning omgitt av voller og graver
voll
SUBSTANTIV
Norrønt vǫllr ‘gresslette’
eng; jordstykke med jevn og fast gressbunn, gresslette
Gressvoll, kirkevoll, leikarvoll, setervoll
Det anget av høyet på vollen
Pløye voll til åker
volley
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, fra fransk volée ‘flukt’, av latin volare ‘fly’
I tennis og lignende: slag på ballen før den tar bakken; også i fotball:
Ta ballen på hel volley (på direkten)
volleyball
SUBSTANTIV
Ballspill mellom to lag som slår en stor ball fram og tilbake over et nett
nynorskordboka
voll
SUBSTANTIV
Norrønt vǫllr ‘grasslette’
Jordstykke med jamn og fast grassvor; engslette, slåttemark
Det anga av høyet på vollen
Pløye voll (pløye eng til åker)
Grasmark som ikkje har vore åker (på lang tid)
Grasvaksen mark kring hus
Leikarvoll
Setervoll
voll
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk wal ‘demning’, frå latin vallum ‘forskansing’
Rygg av tettpakka lausmassar eller murverk, bygd opp som forskansing i forsvarsverk eller med tanke på landskapsregulering
Festningsvoll
Jordvoll
volle
SUBSTANTIV
Opphavleg av norrønt vǫðull ‘vadestad’
Blaut masse; meiska malt, roste
volle
SUBSTANTIV
Av norrønt vǫndla ‘samle saman i vondul, visk’
Vondul eller visk av høy eller halm
Viske vollar til kyrne