wordify
bokmålsordboka
vokativ
SUBSTANTIV
Latin (casus) vocativus, av vocare ‘kalle, rope på’
I visse språk: kasus for person som en tiltaler, for eksempel latin domine ‘Å, herre’, tiltalekasus
vokativisk
ADJEKTIV
Som gjelder vokativ
nynorskordboka
vokativ
SUBSTANTIV
Latin (casus) vocativus av vocare ‘kalle, rope på’
I visse språk: kasus for person som ein vender seg til, til dømes latin domine ‘Å, herre’; tiltalekasus
vokativisk
ADJEKTIV
Som gjeld vokativ