wordify
bokmålsordboka
veterinær
SUBSTANTIV
Fra latin av veterinarius; se veterinær
Person med eksamen fra veterinærhøgskole og med offentlig tillatelse til å gi legehjelp til syke dyr, dyrlege
veterinær
ADJEKTIV
Latin veterinus ‘som gjelder trekkdyr’
Som gjelder veterinærvitenskapen
Veterinær forskning
veterinærhøgskole, veterinærhøyskole
SUBSTANTIV
nynorskordboka
veterinær
SUBSTANTIV
Frå latin av veterinarius; sjå veterinær
Person med eksamen frå veterinærhøgskule og med offentleg løyve til å gje lækjarhjelp til sjuke dyr m.m.; dyrlækjar
veterinær
ADJEKTIV
Latin veterinus ‘som gjeld lastedyr’
Som gjeld veterinærvitskapen
veterinærhøgskole, veterinærhøgskule
SUBSTANTIV