wordify
bokmålsordboka
vesle
ADJEKTIV
Se vesal; bestemt form av norrønt vesall
lille
Den vesle gutten, jenta
Som substantiv:
Miste det vesle en har
veslebror
SUBSTANTIV
lillebror
veslegutt
SUBSTANTIV
Lillegutt
veslehus
SUBSTANTIV
utedo
nynorskordboka
vesle
VERB
Norrønt vesla
Minke på, spille, øyde
Vesle noko bort
vesle
ADJEKTIV
Bunden form av norrønt vesall; sjå vesal
Oftast i bunden form: litle; jamfør liten; med heller avgrensa storleik, omfang eller mengd
Den vesle jenta, guten
Det uskuldige vesle barnet
Vesle oktav
oktav under einstroken oktav
Som substantiv
Miste det vesle ein har
veslebarn
SUBSTANTIV
Særleg i bunden form eintal: det vesle barnet, minstebarnet
Passe veslebarnet
veslebror
SUBSTANTIV
Særleg i bunden form eintal: den yngste broren