bokmålsordboka
verdensrekord
SUBSTANTIV
Særlig i idrett: beste godkjente resultat i en gren, øvelse
Sette verdensrekord på 500 m
Spøkefullt, ironisk:
Verdensrekord i sen saksbehandling
nynorskordboka
verdsrekord
SUBSTANTIV
Særleg i i idrett: beste godkjende resultat i ei grein, øving
Setje verdsrekord
Ha verdsrekorden i høgdehopp
Skjemtande:
Verdsrekord i sein saksbehandling
verdsrekordhaldar
SUBSTANTIV