bokmålsordboka
velmakt
SUBSTANTIV
Tilstand da en er i sin fulle kraft
Være i sin velmakt
Trygg økonomisk og sosial stilling
Komme til velmakt
velmaktsdager
SUBSTANTIV
I flertall: periode da det gikk godt med person, foretak og lignende
I sine velmaktsdager eide han mange gårder
velmaktstid
SUBSTANTIV
nynorskordboka
velmakt
SUBSTANTIV
Tilstand da ein er i si fulle kraft
Vere i si velmakt
Trygg sosial og økonomisk stilling
Vere komen til velmakt
velmaktsdag
SUBSTANTIV
I fleirtal: periode da det gjekk godt med person, føretak og liknande
I velmaktsdagane sine åtte han mange gardar
velmaktstid
SUBSTANTIV