bokmålsordboka
vektor
SUBSTANTIV
Fra latin av vehere ‘føre, bære’
(pil som ved lengden og retningen symboliserer) en fysisk kraft med en viss størrelse og en viss retning; størrelse som representeres av en ordnet mengde av tall
vektorregning
SUBSTANTIV
Gren av matematikken som omfatter regning med vektorer
nynorskordboka
vektor
SUBSTANTIV
Frå latin av vehere ‘føre, bere’
(pil som med lengda og retninga symboliserer ei) fysisk kraft med ein viss storleik og ei viss retning
Smitteberar, særleg insekt
vektoralgebra
SUBSTANTIV
Jamfør vektorrekning
vektordiagram
SUBSTANTIV
vektorradius
SUBSTANTIV