bokmålsordboka
vegn
SUBSTANTIV
Kanskje beslektet med norrønt vega ‘drepe’
Fangstredskap til fiske
Holde både båt og vegn
nynorskordboka
vegner
SUBSTANTIV
Norrønt á, af einhvers vegna, truleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’, etter lågtysk van enes wegene
vegn
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med norrønt vega, viga ‘drepe’
Fangstreiskap særleg til fiske
Halde både båt og vegn