wordify
bokmålsordboka
vegne
SUBSTANTIV
Norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’, opphavlig fra lavtysk
I uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
Skamme seg, glede seg på deres vegne (i deres sted)
På egne og andres vegne (for seg selv og andre)
Tale på sin manns vegne
På vegne av
Som representant for andre
Takke på vegne av bygdefolket
Alle vegne
Overalt, i alle retninger
Se fjell alle vegne
Tre av på naturens vegne
Eufemistisk: late vannet, tømme tarmen
veinemnd, vegnemnd
SUBSTANTIV
Kommunal nemnd for veisaker
veinett, vegnett
SUBSTANTIV
Av nett
Alle veiene i et område
Veinettet i kommunen
Et godt utbygd veinett
nynorskordboka
vegnemnd
SUBSTANTIV
Kommunal nemnd for vegsaker
vegner
SUBSTANTIV
Norrønt á, af einhvers vegna, truleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’, etter lågtysk van enes wegene
vegnett
SUBSTANTIV
Alle vegane i eit område
Vegnettet i kommunen
vege
VERB
Norrønt vega
Fastsetje, finne ut vekta av
Helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna
Vege slaktet
Vege seg
Vege opp 5 kg poteter
I overført tyding:
Vege fleire omsyn mot kvarandre
Bli vegen og funnen for lett
Bli vurdert og avvist
Vege orda sine
Vere varsam med det ein seier
Ha ei viss vekt, tyngd
Pakka veg 2 kg
Vege over 70 kg
Lyfte, heve med våg
Vege opp ein stein
Liggje ustøtt
Stokken ligg og veg