bokmålsordboka
vegn
SUBSTANTIV
Kanskje beslektet med norrønt vega ‘drepe’
Fangstredskap til fiske
Holde både båt og vegn
vegne
SUBSTANTIV
Norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’, opphavlig fra lavtysk
I uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
Skamme seg, glede seg på deres vegne (i deres sted)
På egne og andres vegne (for seg selv og andre)
Tale på sin manns vegne
På vegne av
Som representant for andre
Takke på vegne av bygdefolket
Alle vegne
Overalt, i alle retninger
Se fjell alle vegne
Tre av på naturens vegne
Eufemistisk: late vannet, tømme tarmen
veinavn, vegnavn
SUBSTANTIV
Navn på en vei
veinemnd, vegnemnd
SUBSTANTIV
Kommunal nemnd for veisaker
nynorskordboka
vegn
SUBSTANTIV
Kanskje samanheng med norrønt vega, viga ‘drepe’
Fangstreiskap særleg til fiske
Halde både båt og vegn
vegnamn
SUBSTANTIV
Namn på ein veg
vegnemnd
SUBSTANTIV
Kommunal nemnd for vegsaker
vegner
SUBSTANTIV
Norrønt á, af einhvers vegna, truleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’, etter lågtysk van enes wegene