wordify
bokmålsordboka
vegetasjon
SUBSTANTIV
Fra latin; se vegetere
Levende (ville og dyrkede) planter (i et visst område), planteliv
Vegetasjonen er fattig høyt til fjells
vegetasjonsbelte
SUBSTANTIV
Belte, sone med en viss type vegetasjon
vegetasjonsperiode
SUBSTANTIV
Tidsrommet da vekstene skyter nye skudd, blomstrer og setter frø
nynorskordboka
vegetasjon
SUBSTANTIV
Frå latin; sjå vegetere
Levande (ville og dyrka) planter (i eit visst område)
Vegetasjonen er fattig høgt til fjells
vegetasjonsbelte
SUBSTANTIV
vegetasjonsgrense
SUBSTANTIV
vegetasjonsperiode
SUBSTANTIV
vekseperiode, veksetid