bokmålsordboka
vegetar
SUBSTANTIV
vegetarianer
SUBSTANTIV
Fra engelsk av vegetable ‘urt, grønnsak’; samme opprinnelse som vegetabil
Person (eller dyr) som vesentlig lever av plantekost
vegetarianisme, vegetarisme
SUBSTANTIV
Lære som hevder at plantekost er den naturlige føde for mennesket; det å leve som vegetar
nynorskordboka
vegetar
SUBSTANTIV
vegetarianar
SUBSTANTIV
Engelsk av vegetable ‘urt, grønsak’; same opphav som vegetabil
Person eller dyr som mest berre lever av plantekost
vegetarianisme, vegetarisme
SUBSTANTIV
Sjå -isme
Lære som går ut på at plantekost er den naturlege føda for menneska; det å leve som vegetar