bokmålsordboka
ufortrøden
ADJEKTIV
Etter lavtysk av foreldet fortryde ‘gjøre eller bli ergerlig’
Jevnt og trutt, uforstyrrelig
De andre så rastløst på klokka, men hun jobbet ufortrødent videre
nynorskordboka
vedhaldande
ADJEKTIV
Som stendig held fram; utan stogg