wordify
bokmålsordboka
vasall
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin, opphavlig keltisk
I middelalderen: person som hadde jord i len av en konge eller lensherre med plikt til å yte administrativ eller militær tjeneste
undersått
vasallstat
vasallstat
SUBSTANTIV
Stat som står i sterkt avhengighetsforhold til en annen stat; lydrike
nynorskordboka
vasall
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin, opphavleg keltisk ‘tenar’
I mellomalderen: person som hadde jord i len av ein konge eller lensherre med plikt til å yte administrativ eller militær teneste
Undersått, lydig tilhengjar
vasallstat
vasallstat
SUBSTANTIV
Stat som i stor grad må rette seg etter ein annan stat; lydrike