wordify
bokmålsordboka
vantro, vantru
SUBSTANTIV
Tvil, mistro (særlig i religiøse spørsmål)
Tvil og vantro
Religiøs vranglære (særlig ut fra kristendommen)
En stygg vantro
vantro, vantru
ADJEKTIV
mistroisk, mistruisk
Et vantro smil
Som tror på en religiøs vranglære; som tviler, ikke tror på en religiøs lære
Være vantro
Som substantiv:
Omvende de vantro
vantroende, vantruende
ADJEKTIV
vantro
nynorskordboka
vantru
SUBSTANTIV
Av tru
Tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
Tvil og vantru
Religiøs vranglære
Ei stygg vantru
vantru, vantruen
ADJEKTIV
mistruen, skeptisk
Ein vantru smil
I religiøst mål: som ikkje vedkjenner seg ei viss tru, lære eller den rette læra
Omvende dei vantru(ne)
vantruing
SUBSTANTIV
Vantruande person