bokmålsordboka
valens
SUBSTANTIV
Fra latin ‘styrke’, av valere ‘være sterk, være verdt’
I kjemi, særlig tidligere: uttrykk for hvor mange hydrogenatomer et atom eller en atomgruppe kan binde til seg eller erstatte; uttrykk for elektronstrukturen i enkle forbindelser; jamfør oksidasjonstall
Oksygen har valens(en) 2
I språkvitenskap: uttrykk for hvor mange og hva slags setningsledd et ord, særlig et verb, må eller kan knytte til seg for å lage grammatiske setninger
nynorskordboka
valens
SUBSTANTIV
Frå latin ‘styrke’ av valere ‘vere verd, sterk’
I kjemi, særleg før: uttrykk for kor mange hydrogenatom eit atom eller ei atomgruppe kan binde til seg eller byte ut; uttrykk for elektronstrukturen i enkle sambindingar; jamfør oksidasjonstal
Oksygen har valensen 2
I språkvitskap: uttrykk for kor mange og kva for setningsledd eit ord, særleg eit verb, må og kan knyte til seg for å lage grammatikalske setningar