wordify
bokmålsordboka
vaffel
SUBSTANTIV
Fra tysk egentlig ‘stor hengende munn’
vaffel
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, av samme opprinnelse som tysk Wabe ‘vokskake i bikube’; beslektet med veve
Bakverk med ruteformede fordypninger, stekt i vaffeljern
Nystekte vafler med jordbærsyltetøy
vaffelsøm
sviktvaffel
vaffelhjerte
SUBSTANTIV
Av vaffel
Hjerteformet del av en vaffelplate
vaffeljern
SUBSTANTIV
Redskap til å steke vafler med som består av to rutemønstrete jernplater som kan lukkes mot hverandre
Elektrisk vaffeljern
nynorskordboka
vaffel
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, av same opphav som tysk wabe ‘vokskake i bikube’; samanheng med veve
Bakverk med mønster i etter steikinga i vaffeljern
Nysteikte vaflar med jordbærsyltetøy
vaffelsaum
vaffelhjarta, vaffelhjarte
SUBSTANTIV
Kvar av dei hjarteforma delane av ei vaffelplate
vaffeljern, vaffeljarn
SUBSTANTIV
Kjøkenreiskap av to hengsla jernplater med (hjarteforma) rutemønster på innsidene til å steikje vaflar med
Elektrisk vaffeljarn