bokmålsordboka
utøve
VERB
Ha som yrke, praktisere
Hun utøver en sjelden kunstart
Juss må utøves med skjønn
utøvelse
SUBSTANTIV
Det å drive med eller praktisere
Under utøvelse av sine huslige plikter
utøver
SUBSTANTIV
Person som utøver et yrke, en idrett eller lignende
Idrettens utøvere
utøvende
ADJEKTIV
nynorskordboka
utøve
VERB
Etter tysk
Drive med (som yrke eller liknande), praktisere, utføre, gjere
Utøve ei kunstart
Setje i verk
Utøve eit vedtak