bokmålsordboka
utøvende
ADJEKTIV
utøve
VERB
Ha som yrke, praktisere
Hun utøver en sjelden kunstart
Juss må utøves med skjønn
nynorskordboka
utøvande
ADJEKTIV
Som utøver
Ein utøvande kunstnar
Person som har til yrke å framføre kunstverk; jamfør skape
Utøvande makt
Makt, rett til å setje vedtak i verk (som hos oss konge og regjering har etter maktfordelingsprinsippet)
utøvande makt
Makt, rett til å setje vedtak i verk (som hos oss konge og regjering har etter maktfordelingsprinsippet); Sjå: utøvande
utøve
VERB
Etter tysk
Drive med (som yrke eller liknande), praktisere, utføre, gjere
Utøve ei kunstart
Setje i verk
Utøve eit vedtak