bokmålsordboka
utvisning
SUBSTANTIV
Det å utvise(s)
Utvisning av, fra skolen
utvisningsboks
SUBSTANTIV
Sitteplass for utviste ishockeyspillere
utvisningsordre
SUBSTANTIV
Ordre om utvisning fra et land
nynorskordboka
utvising
SUBSTANTIV
Det å vise ut eller utvise
Utvising frå landet
Ishockeyspelaren fekk fem minutts utvising
utvisingsordre
SUBSTANTIV
Ordre om utvising frå eit land