wordify
bokmålsordboka
uttrykke
VERB
Etter tysk, fra fransk exprimer
La vise seg, gi form
Uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen
formulere, uttale
Hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
Refleksivt:
Han uttrykker seg ofte uklart
Finn lengden uttrykt i meter
Som adjektiv i perfektum partisipp: tydelig, utpreget
Han er sin fars uttrykte bilde (han er svært lik sin far)
uttrykkelig
ADJEKTIV
Bestemt og tydelig
Si uttrykkelig fra
Gi uttrykkelig beskjed
nynorskordboka
uttrykke, uttrykkje
VERB
Etter tysk, frå fransk exprimer
Stå for, vise (seg i); gje (språkleg) form, formulere; ytre, seie
Valet uttrykker folkeviljen
Konjunktiv uttrykker eit ynske
Uttrykke stor takk, stor tvil
Uttrykke kva ein meiner
Refleksivt:
Uttrykke seg (klart, dumt) (ordleggje seg, formulere noko (munnleg el. skriftleg))
I matematikk:
Finn lengda uttrykt i meter
uttrykkeleg, uttrykkjeleg
ADJEKTIV
Klar, grei, tydeleg, beintfram, (sagd) med reine ord
Ein uttrykkeleg ordre
Lova seier uttrykkeleg at …
Det er uttrykkeleg fastslått i reglane