wordify
bokmålsordboka
utskei
SUBSTANTIV
Av skeie
Arbeidsslutt, beskjed om å slutte et arbeid
Lossegjengen fikk utskei klokka tolv
utskeielse
SUBSTANTIV
Det å skeie ut, utsvevelse, tilfelle av moralsk forfall; i overført betydning, spøkefullt: flotthet i (penge)forbruk
Tillate seg visse utskeielser i helgene
utskeiing
SUBSTANTIV
utskeielse
nynorskordboka
utskeiing
SUBSTANTIV
Det å skeie ut; tilfelle av moralsk forfall; råflott påkostnad
Tillate seg visse utskeiingar på lønningsdagen