wordify
bokmålsordboka
outsider, utsider
SUBSTANTIV
Engelsk av outside ‘utenfor’
Person som står utenfor, ikke hører med til en bestemt krets
Han følte seg som en outsider i det miljøet
I idrett: deltaker som ikke hører til de fremste vinnerkandidatene
utside
SUBSTANTIV
Ytre side, side som vender utover
Sette navn på utsiden av spannet
nynorskordboka
utside
SUBSTANTIV
Side som vender utover, ytterside
Måle utsida av gjerdet
På utsida
(vere fin, gjæv) òg: i det ytre, å sjå til