wordify
bokmålsordboka
utrykking, utrykning
SUBSTANTIV
Det å rykke ut; særlig: det at politi, brannvesen, ambulanse eller militære drar ut med folk og kjøretøyer på oppdrag
Linjestart (en eller flere bokstaver) til venstre for resten av linjene i en artikkel eller spalte
utrykningskjøretøy
SUBSTANTIV
Kjøretøy som brukes under utrykning
utrykningsordre
SUBSTANTIV
Ordre om utrykning
utrykningspoliti
SUBSTANTIV
Politiavdeling som er organisert for å løse spesielle oppgaver, særlig innenfor trafikkovervåking
nynorskordboka
utrykking
SUBSTANTIV
Det å rykkje ut; særleg: det at politi, brannstell, ambulanse eller militære dreg ut med folk og køyretøy på oppdrag
utrykkingsbil
SUBSTANTIV
Bil brukt til utrykking
utrykkingsbåt
SUBSTANTIV
utrykkingshelikopter
SUBSTANTIV