wordify
bokmålsordboka
utprege
VERB
Kjennetegne, være karakteristisk for
En holdning som utpreger moderne mennesker
Refleksivt:
Han utpreger seg ikke akkurat ved åndsnærværelse
utpreget, utprega
ADJEKTIV
Etter tysk
markert, tydelig, typisk
Et utpreget selskapsmenneske
Være i utpreget grad sensibel
Som adverb:
Være utpreget musikalsk
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "utprege" i nynorskordboka