wordify
bokmålsordboka
utpanting, utpantning
SUBSTANTIV
Det å ta pant hos en skyldner som ikke kan betale gjelden sin, utlegg
utpantingsforretning
SUBSTANTIV
forretning der en driver med utpantning
utpantingskjennelse
SUBSTANTIV
Rettens kjennelse for at det kan foretas utpantning
nynorskordboka
utpanting
SUBSTANTIV
Tvangsfullføring der ein tek pant i noko skyldnaren eig; jamfør utlegg