bokmålsordboka
utopi
SUBSTANTIV
Nylatin etter den engelske forfatteren Thomas Mores bok ‘Utopia’ fra 1516, der en idealstat blir skildret, opphavlig fra gresk u ‘ikke’ og topos ‘sted’
Lykketilstand som ikke kan realiseres, drømmetilværelse, idealstat
utopist
SUBSTANTIV
En som tror det er mulig å virkeliggjøre en utopi
utopisk
ADJEKTIV
ugjennomførlig, urealiserbar
Utopiske planer
Det er utopisk å tro at planen skal lykkes
utom
PREPOSISJON
Utenfor, ut og forbi
Ro utom holmen
nynorskordboka
uto
SUBSTANTIV
Dårlege eigenskapar, låk natur
utoe
SUBSTANTIV
Vanseda menneske, ukjure
utoeskap
SUBSTANTIV
utokke
SUBSTANTIV
Lei, uhyggjeleg kjensle; utriveleg stemning; kaldtokke, illtokke
Kjenne, skape (slik) utokke
Utokken mellom dei
Utokken hans