bokmålsordboka
utnevnelse
SUBSTANTIV
Det å bli utnevnt
Jur. den tilsettingsform som brukes når et embete besettes
Dokument som viser at en er blitt utnevnt til stilling eller lignende
nynorskordboka
utnemning
SUBSTANTIV
Det å nemne ut eller utnemne; (måte for) tilsetjing i eit embete
Utnemning i statsråd
utnemningsbrev
SUBSTANTIV
Dokument som viser at nokon er utnemnd til eit embete