bokmålsordboka
utmatting
SUBSTANTIV
Det å utmatte eller være utmattet
Utmatting av fienden
Bruddet i metallstanga skyldtes utmatting
utmattingsbrott, utmattingsbrudd
SUBSTANTIV
nynorskordboka
utmatting
SUBSTANTIV
Det å utmatte eller vere utmatta
Sige saman av utmatting
Brotet i metallstonga kom av utmatting
utmattingskrig
SUBSTANTIV
Langvarig stillingskrig der partane utmattar kvarandre