wordify
bokmålsordboka
utmatte
VERB
Trolig etter tysk
Trette ut, svekke, matte ut
Svekke fastheten i metall ved belastninger slik at det lett oppstår brudd
utmattelse
SUBSTANTIV
Det å være utmattet
Dø av utmattelse
utmattelseskrig
SUBSTANTIV
Langvarig stillingskrig der partene utmatter hverandre
nynorskordboka
utmatte
VERB
Truleg etter tysk
Matte ut, trøytte ut, svekkje
Krigen utmattar soldatane
Svekkje (punkt på) materiale ved hard påkjenning