bokmålsordboka
uti
PREPOSISJON
I, ute i
Ligge uti vannet
Foreldet ellerspøkefullt:
Være en mester uti klaverspill
Som adverb, om bevegelse:
Plumpe uti
utid
SUBSTANTIV
Med gammel dativform i forbindelsen
Snakke i utide
I utide
På et upassende tidspunkt, uten hensikt eller grunn
I tide og utide
Stadig vekk
uting
SUBSTANTIV
Noe uheldig eller forkastelig
Alkohol om formiddagen er en uting
utidighet
SUBSTANTIV
Det å være utidig
Utidig handling
Hun må finne seg i alle hans utidigheter
nynorskordboka
uti
PREPOSISJON
Ut i (særleg som adverb)
Falle uti (vatnet)
Plumpe uti
Ute i
Liggje uti vatnet
Vere i slekt langt uti
utid
SUBSTANTIV
Ulagleg tidspunkt
Kome, skje på ei utid
(snakke, ete e l) i utid el. i utide el. i utida (på ei ulagleg tid; utan føremål el. grunn)
Mase i tide og utide (heile tida, støtt og stadig)
utidend
SUBSTANTIV
Dårleg tidend, sørgjebod
uting
SUBSTANTIV
Lei, arg, vrang skapning