bokmålsordboka
utbytter
SUBSTANTIV
Person som utbytter
utbyttersamfunn
SUBSTANTIV
Samfunn der folk blir utbyttet
utbytterik
ADJEKTIV
Rik på utbytte
En utbytterik tur
utbytte
SUBSTANTIV
Delvis etter tysk Ausbeute
Ha, få utbytte av reisen
Lytte til pianisten med stort musikalsk utbytte
Fortjeneste av kapitalplassering
Obligasjonene gav 15 % (i) utbytte
Firmaet betaler 10 % (i) utbytte til hver aksjonær
nynorskordboka
utbytar, utbyttar
SUBSTANTIV
Person som utbyter nokon