wordify
bokmålsordboka
utburd
SUBSTANTIV
Norrønt útburðr, siste ledd beslektet med bære
Om norske forhold i middelalderen: gjenferd etter utsatt eller udøpt barn
nynorskordboka
utburd
SUBSTANTIV
Norrønt útburðr; eigenleg ‘ein som er boren ut’
Skrømt, attergangar (eigenleg etter barn som var utsett i skogen eller som døydde udøypt)
utskot, utskott