wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
utbryte
VERB
Se bøying
Plutselig si eller rope
Hurra! utbrøt forsamlingen
Plutselig oppstå
Det utbrøt brann (heller: bryte ut)
utbryter
SUBSTANTIV
Se bøying
Person som bryter ut av parti, forening eller lignende
Syklist som gjør utbrudd
Bilist som ikke holder seg i køen, men kjører forbi
utbryterkonge
SUBSTANTIV
Se bøying
Person som er en mester i å bryte seg gjennom låste dører, særlig ut av fengsler
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
utbrytar
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Person som bryt seg ut frå fengsel eller liknande
Person som bryt ut frå parti, foreining eller liknande (og lagar ny gruppering)
Nokon som gjer
utbrot
Hovudfeltet tok att utbrytarane
utbrytargruppe
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Gruppering av utbrytarar; jamfør
utbrytar
utbrytarkonge
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Person som er ein meister til å bryte seg ut frå fengsel eller liknande
utbrytarparti
SUBSTANTIV
Sjå bøying
(nytt) parti skipa av utbrytarar; jamfør
utbrytar
Lukk