bokmålsordboka
utblåsing, utblåsning
SUBSTANTIV
Det å puste eller blåse ut
Utblåsing gjennom munnen
Holde pusten mellom hver utblåsing
Brått utslipp, utstrømming, blow-out
Ukontrollert utblåsing (av olje eller gass)
Oljeutblåsing
Strøm av skjellsord, kritikk eller lignende
Treneren hadde en utblåsing etter nederlaget
nynorskordboka
utblåsing
SUBSTANTIV
Det å blåse ut eller puste ut
Brått utslepp
Oljeutblåsing
Ukontrollert utblåsing (av olje, gass)
Straum av skjellsord, kritikk og liknande; (brå og tankelaus) utløysing av oppdemd agg og frustrasjon
Trenaren hadde ei utblåsing etter tapet