wordify
bokmålsordboka
uselvstendig, usjølstendig
ADJEKTIV
Avhengig, ikke selvstendig
I grammatikk:
Uselvstendig verb
Verb som ikke kan stå alene uten predikativ, særlig ‘være’, ‘bli’, ‘hete’, ‘synes’ og ‘kalles’
uselvstendig verb
Verb som ikke kan stå alene uten predikativ, særlig ‘være’, ‘bli’, ‘hete’, ‘synes’ og ‘kalles’; Se: uselvstendig
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "uselvstendig" i nynorskordboka