wordify
bokmålsordboka
urban
ADJEKTIV
Fra latin av urbs ‘by’
Kultivert, beleven, som kan føre seg
Uttrykke seg urbant
bymessig, som er typisk for byer; motsatt rural
Urban bebyggelse
urbanisasjon
SUBSTANTIV
Område med samlet bebyggelse for ferie- og fritidsopphold (eventuelt for hele året)
urbaniseringsprosess
SUBSTANTIV
urbanisme
SUBSTANTIV
Fellesbetegnelse på forhold som preger storbyer
nynorskordboka
urban
ADJEKTIV
Frå latin av urbs ‘by’
Som er særmerkt for eller gjeld byar
I urbane strøk
velseda, danna, kultivert
Gå føre seg i urbane former
Te seg urbant
Urban humor
urbanisering
SUBSTANTIV
urbaniseringsprosess
SUBSTANTIV
urbanisme
SUBSTANTIV
Tilhøve som særmerkjer (stor)byar