wordify
bokmålsordboka
upersonlig
ADJEKTIV
Som mangler særpreg, for alminnelig
Møbleringen var kald og upersonlig
Som ikke er en person eller individualitet
Forestillingen om et upersonlig guddommelig prinsipp
I språkvitenskap: som ikke refererer seg til en person
Upersonlig verb
Verb som ikke har person som subjekt, for eksempel regne og snø
upersonlig verb
Verb som ikke har person som subjekt, for eksempel regne og snø; Se: upersonlig
nynorskordboka
upersonleg
ADJEKTIV
Utan (individuelt) særpreg, (for) allmenn, nøktern, nøytral, tam
Upersonleg møblering, brev, stil, språk
Alt er så upersonleg i kontorbygget
Som ikkje er ein person eller ikkje har individualitet
Upersonleg guddom
I språkvitskap:
Upersonleg uttrykk
Setning utan eigenleg subjekt (til dømes det regnar eller her regnar)
Upersonleg subjekt
Pron det brukt i upersonleg uttrykk
Upersonleg verb
Verb som står i upersonleg uttrykk
upersonleg uttrykk
Setning utan eigenleg subjekt (til dømes det regnar eller her regnar); Sjå: upersonleg
upersonleg subjekt
Pron det brukt i upersonleg uttrykk; Sjå: upersonleg
upersonleg verb
Verb som står i upersonleg uttrykk; Sjå: upersonleg