wordify
bokmålsordboka
unnvike
VERB
Fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk entweichen
Holde seg unna, prøve å unngå
Hun unnvek venninnene hele kvelden
unnvikende
ADJEKTIV
Som unnviker, tilbakeholden
Svare unnvikende
nynorskordboka
Ingen artikler funnet for "unnvike" i nynorskordboka