wordify
bokmålsordboka
unnslå
VERB
Fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk entschlagen ‘slå løs’
Refleksivt: si nei, vegre seg, avslå
Ikke unnslå seg når en blir bedt om noe
nynorskordboka
unnslå
VERB
Frå lågtysk eigenleg ‘slå laus’
Refleksivt: seie nei, vegre seg, avslå, be seg fri
Ho ville ikkje unnslå seg da ho vart beden om det